Villaen i Rogoznica var klar. Gjesten kom fra Tsjekkia. Alt var bekreftet.

Det som ingen fortalte Ivo var hva gjesten skulle kjøre.

Han så det før gjesten engang gikk ut. En Porsche, parkert pent under morbærtreet på slutten av veien — nøyaktig hvor gjester parkerer når villaen ikke har privat parkering rett foran. Ivo stirret på den et øyeblikk. Så ringte han meg.

"Ivana. Han er allerede parkert under morbærtreet."

"Bra," sa jeg. "Det er hvor gjester parkerer."

"Ivana. Han kjører en bil som kunne kjøpt hele denne landsbyen."

Det var en pause.

"Vet han at parkering vår ikke er rett foran huset?"

"Ivo," sa jeg. "Han vet. Han valgte villaen."

Dette var de tidlige dagene av luksusturisme i Kroatia. Dagene da villaeiere fortsatt lærte at gjesten i Porscheen noen ganger er nøyaktig gjesten som ønsker morbærtreet. Som ønsker steinmurene og lukten av havet og eieren som kjenner bukten fra hjertet. Som kan kjøpe hva som helst — og velger dette.

Marek bosatte seg. Porscheen ble værende under morbærtreet hele uken, uanfektet.

Og så, på den siste dagen, kom han til Ivo med en enkel forespørsel.

"Kunne du ta meg ut på båten? Jeg vil se Primošten. De nærheten liggende bukter. Bare oss."

Ivo tok ham. En liten båt, en tsjekkisk millionær, og en strekning av dalmatisk kystlinje som ingen hotelloverføring eller organisert tur hadde vist ham helt sånn — sakte, stille, med noen som var vokst opp på det vannet.

De kom tilbake timer senere. Marek var solbrent og smilende.

Han ga Ivo drikkepenger som oversteg ukentlig villarate.

Villaen hvor alt dette skjedde er Villa Feronia — en av våre verifiserte eiendommer i Rogoznica, som ligger over en bukt som Ivo kjenner bedre enn noen. Hvis du ønsker å forstå hva vi mener med det virkelige Kroatia, start der.

Morbærtreet er fortsatt der. Det er båten også.